Knut Hamsun



Noen av temaene som blir lagt stor vekt på i linken er:
- Hamsuns støtte etter krigen og tyskerne
- Noen av bøkene han har skrevet som Sult og Markens Grøde.
- Nobelsfredspris
- Nyromantikken
- Kunst og private brev


Knut Hamsun Biografi

Knut Hamsun ble født 4. August 1859 i Våga. Han døde 19. februar 1952 på Nørholm. Han het egentlig Knud Pedersen. Han var en norsk forfatter og regnes som en av 20. århundres store forfatter og er for mange opphavet til den moderne romanen.

Særemne Norsk - Sammenligne 2 film regissører

I mitt særemne i norsk, skal jeg sammenligne 2 film regissører fra 2 forskjellige filmer. Den ene filmen heter, ''Man on fire''. Den andre filmen har jeg ikke enda bestemt.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland


Henrik Arnold Wergeland ble født 17. juni 1808 i Kristiansand og døde 12. juli 1845 i Christiania. Han var Nicolai Wergeland og Alette Dorotheas eldste barn. Like etter at Wergeland hadde fylt ni år, flyttet familien fra Kristiansand til Eidsvoll for at faren skulle overta som sogneprest. På denne tiden begynte han for fullt å skrive, og bare tretten år gammel fikk han trykt sin første fortelling i Morgenbladet.

Høsten 1825 begynte Henrik Wergeland å studere ved Det kongelige Frederiks Universitet. Han studerte teologi, og ble en svært aktiv deltager i det sosiale livet i Christiania. Samtidig var han opptatt av norsk kultur og historie, og at Norge skulle utvikle seg i en selvstendig retning, bort fra dansk påvirkning. Dette førte til at han engasjerte seg i samfunnsdebatten på en rekke felt. Han var opptatt av det norske skriftspråkets utvikling, og hans forslag til forandringer i det danske skriftspråket, som da ble brukt, var noen av de første skritt i retning av det vi i dag kjenner som bokmål.

Mens han studerte, skrev han også flere skuespill og fullførte en rekke større og mindre enkeltdikt. Hans utvikling som dikter ble sterkt påvirket av forelskelsene han opplevde under studietida.

Han var også engasjert i folkeopplysning, og startet flere folkebiblioteker rundt omkring i Norge. Han kjempet også for å få opphevet paragrafen i Grunnloven om at jøder ikke hadde adgang til Norge, og selv om denne paragrafen ikke ble fjernet før seks år etter hans død, var det mye på grunn av hans innsats at dette skjedde såpass tidlig. På 17.mai, er det fremdeles norske jøder som legger en krans på Wergelands grav. Barnetogene vi ser under 17. mai feiringen, er også Henrik Wergelands fortjeneste. Han startet tradisjonen, og skrev den kjente sangen "Vi ere en nasjon vi med".

Som forfatter er Wergeland viktigst som lyriker, selv om han også skrev noen skuespill og en del essays. Han var sterkt preget av den romantiske perioden, men stilen hans var omstridt, og den spontane og impulsive måten å skrive på ble sterkt kritisert av Welhaven og Intelligenspartiet, som sto imot gruppen som støttet Wergeland, Patriotene.

I 1844 ble Wergeland syk, men fortsatte å skrive helt til han døde 12. juli 1845, 37 år gammel.

Skabelsen, Mennesket og Messias er trolig det mest kjente diktverket av Henrik Wergeland. Det er et bibeldikt som begynner med skapelsen og slutter med Jesu korsfestelse, oppstandelse og himmelfart. Men mens Bibelen primært forteller jødefolkets historie, vil Wergeland fortelle menneskehetens historie.

Det er flere grunner til at jeg er enig i begrunnelsen om at Henrik Wergeland er den forfatteren i Norge som har hatt størst betydning for ettertida. Hans arbeid for å gjøre Norge selvstendig og eget, er en av grunnene. Dette har som sagt senere ført til bokmålet, en rekke norske tradisjoner og endringer i Grunnloven med mer.

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland
http://www.snl.no/Henrik_Wergeland

Petter Dass

Petter dass – Miniportrett

Hvis vi ser bort i fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og København, bodde han i Nordland. Dass har blitt mest kjent for salven han skrev, ”Herre Gud! Dit dyre Navn og Ære”, også for det tidligere topografiske verket ”Nordlands Trompet” som beskriver landsdelen. Han skrev også en del Kirkelige leilighetsviser. Petter var født rundt 1646 og døde 17. August 1707. Han var en norsk teolog og dikter. Han var også sogneprest til Alstahaug i Nordland.

Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra Dundee i Skottland. Han egentlige etter navn er Dundas, men har blitt forkortet til Dass. Han ble oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der med Maren Falch. Petter ble født på Helgeland, på Nord-Herøy, noe som i dag kan være Herøy kommune og Dønna kommune. Faren til Petter døde da Petter var rundt 6 år. Dette var trist, og hans kone Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn. Hun giftet seg senere med en annen sogneprest i Hadsel og ble igjen enke i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med Peder Bloch som var 12 år yngre.

Fra 1660 gikk Petter Dass på Bergen katedralskole. Dagene der startet halv seks med andakt på latin i Bergen domkirke. I 1679 skrev han et rimbrev at han måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? Men det virket som han trivdes bra i Bergen.

Petter nok en hyggelig men veldig dyp mann. Han ble ikke veldig gammel men levde nok et fint liv.

”Å vere, eller ikkje vere” – Dikt av Nikolai Walther

Kvifor er vi i livet?
Starta jordkloden med ein skive?
Å vere, eller ikkje vere,
Det er ein tanke, vi har å bere,

Kva vil det seie å vere?
Det må vi alle lære,
Å vere, eller ikkje vere,
Kanskje ender vi opp som ein pære!

Nokre leitar etter ei meining,
Andre vil leve utan regjering,
Nokre har funne sitt liv,
Andre har ein ende som inneheld HIV.

Nokre eig ei borg,
Andre lever fattige i-en sorg,
Er verda vår rettferdig?
Jorda er øydelagt men herdig,

Liva består av realitetar,
Vi øver og oppnår ferdigheter,
Vi lever på jorda ein stund,
Men er livet eigenleg berre eit pauserum?

Finst det livet etter død?
For mange menneske lever i nød,
Livet er fylla av dialogar,
Vi oppnår ikkje viss vi ikkje vågar.

Det handlar om å vere, eller ikkje vere, det er spurnaden.

- Walther

Etos - Logos - Patos

Pat(h)os -
Patos er gresk og blir vanligvis oversatt med ordet lidelse, lidenskap eller følelser. I retorikken danner patos sammen med etos og logos de retoriske bevismiddel som skaper overbevisning hos tilhørere.

Et(h)os -

Kommer fra gresk etos og brukes ofte filosofisk i betydningen sedvane, eller moralsk holdning. Innen retorikken blir etos gjerne knyttet til logos og patos, som til sammen utgjør de tre grunnleggende egenskapene som skal til for å virke overbevisende.

Logos –

Kan bety ord, begrep, tale, forhold, resonnement, tanke, fornuft og universiell verdensorden. Begrepet har sin bakgrunn i gresk filosofi og har senere vært benyttet innenfor ulike tradisjoner og fag, bl.a. i filosofi, psykologi, teologi, religion og retorikk.

Det er litt om alle 3!